Dysleksi og fremmedspråkundervisning

Som språklærere har vi sikkert alle revet oss selv i håret i frustrasjon over elever med dysleksi sine vanskeligheter med å tilegne seg et fremmedspråk. Og det med god grunn. For det eleven med dysleksi måtte ha av fonologiske, semantiske og syntaktiske mangler på morsmålet, har han ofte i enda større grad på fremmedspråk. Forskningen peker ellers entydig på spesielt to strategier, som kan ha effekt for dyslektikere. Men i en norsk skolevirkelighet er det argumenter for å nedtone bruken av i hvert fall en av disse strategier.

Av Bjarne Isager
Ped. konsulent og engelskveileder, PD

Forskning rundt elever med dysleksi har i mange år entydig pekt på at fonologisk trening og multisensoriske teknikker er de to mest effektive strategiene når en elev med dysleksi skal lære et fremmedspråk. Så egentlig er oppskriften klar: undervisning som trener fonologi, og aktiviteter, som påvirker alle sanser.
Men vi språklærere som har forsøkt dette har raskt møtt en vesentlig problemstilling: begrenset tid. Med en ukentlig tidsramme på to eller tre undervisningstimer i språkfagene er det ikke tid nok til fonologisk trening hvis vi også vil tilgodese fagets øvrige ferdighets- og kunnskapsmål. Løsningen må derfor være å kompensere noe av det som er tidkrevende (avkoding og staving), så eleven kan fokusere på fagets øvrige kompetanseområder. Og heldigvis betoner den nyere forskningen også bruken av lese- og skriveverktøy (LST) som en viktig faktor i fremmedspråkundervisningen.

Fonologisk trening og multisensoriske teknikker
For at en elev med dysleksi skal kunne koble lyd og bokstav arbeides det gjennom fonologiske trening med å segmentere, diskriminere og manipulere fonemer. Altså å dele opp ord i enkeltlyder (s-i-n-k), å kunne skille mellom disse lydene (sink/sank) og å kunne tilføye/fjerne lyder (sink – ink). Eksempler på materiell som arbeider direkte med fonologi er Help Start og Words, som begge er rettet mot elever med fonologiske vansker. Materiellet legger opp til at eleven kan lære multisensorisk, blant annet ved at anvende tapping og scooping, hvor fingerbevegelser støtter innlæring av lydene. Elever med dysleksi kan ofte ikke avkode ord utelukkende ved hjelp av visuell sans, så derfor skal de øvrige sansene kobles inn.

I tapping staver eleven med fingrene.

Mellomtrinnets utfordring
Fonologisk trening kan være veldig tidkrevende – spesielt sett i lys av at elever med dysleksi har bruk for overinnlæring og repetisjoner. Når eleven med dysleksi kommer på mellomtrinnet blir det vanskelig å finne tid til målrettet fonologiske trening. I skiftet fra begynneropplæring til mellomtrinnet skjer det en endring fra en lekende, muntlig undervisning til en mere skriftlig, tekstbasert undervisning. Den økende tekstmengden krever mye arbeidstid for en elev med dysleksi, og her vil det gi god mening å la LST kompensere for lese-og skrivevanskene, så eleven kan bruke mer tid og tanke på det faglige innholdet.

LST – eleven kan støtte seg på sine strategier i norsk
Forskningsprosjektet ”Prosjekt IT og ordblindhed” (Arnbak og Petersen, 2017) viste at LST bidro til bedre rettskriving og leseforståelse. I en rettskrivingstest forbedret deltakerne rettskrivingen fra 71% korrekt stavede ord til 76% korrekt stavede ord. LST bidrar til økt leseforståelse, økt ordforråd og er ideell for å øve uttale av nye ord. En stor fordel ved bruken av LST til rettskriving på fremmedspråk er, at eleven kan søke sine ordforslag ut fra en norsk tilgang til lydrett staving – og kan altså direkte overføre de strategiene som han bruker på norsk. 

Utdrag av en elev-diktat, skrevet med og uten bruk av LST.

En vanskelig prioriteringsoppgave
Utover motivasjon, som er en vesentlig faktor i all læring, er tid, fonologisk trening, bruk av multisensoriske teknikker og LST faktorer som har spesiell innvirkning på dyslektikerens fremmedspråktilegnelse. Tid er en rammefaktor som vi sjelden kan gjøre noe med. Da står vi igjen med fonologisk trening, bruken av multisensoriske teknikker og LST som knapper vi kan skru på. Spesielt på mellomtrinnet kan det gi god mening å øke bruken av LST for å kompensere for elevers  lese- og skriveutfordringer, og bruke mindre tid på det tidskrevende fonologiske arbeidet.
Multisensoriske undervisning blir vanskeligere jo mer skriftlig og teksttungt faget blir, men det er fortsatt viktig å fastholde dette gjennom hele skoleforløpet.

Det endelige målet for elever med lese- og skriveutfordringer er naturligvis å på best mulig måte kunne tilegne seg språkfagenes kompetanseområder, og veien dit kan ofte gjøres mye enklere ved at eleven kompenserer det vanskelige og tidkrevende arbeide ved å bruke  lese- og skrivestøttende verktøy. Eleven bør også  presenteres for en undervisning hvor alle sanser er i spill, og hvor det i den skriftlige delen stillasieres ved stor bruk av chunks (grupperinger), skrivemaler, startsetninger og lignende.

Bjarne Isager er konsulent hos Vitec MV. Han er erfaren lærer og har en PD som engelskveileder, med fokus på dysleksi.